Menyen på nett: Slik blir den lett å finne for gjestene og Google

Når noen vurderer et nytt spisested, ser de først etter menyen. De vil vite hva dere serverer og hva det koster. Svaret avgjør ofte om de kommer i det hele tatt.

Det meste av dette skjer på mobilen, gjerne på vei hjem fra jobb eller i sofaen samme kveld. Gjesten har lite tålmodighet. Tar det mer enn noen sekunder å finne og lese menyen, går hun videre til neste sted i søket.

Menyen er derfor mer enn en liste over retter. Den er det viktigste salgsverktøyet dere har på nett. Et sted med god mat kan tape gjester bare fordi menyen er vanskelig å lese på en liten skjerm.

Spisia har kartlagt hovedmenyen til 72 spisesteder i sin første by, Bodø. 33 av dem har menyen som vanlig tekst på egen nettside. 18 har den som PDF, altså omtrent hver fjerde. 17 har hovedmenyen bare i Wolt eller Foodora, og 2 har den som bilder på Facebook.

En PDF må lastes ned eller åpnes i et eget vindu. Den er laget for et A4-ark, så gjesten må zoome inn og dra sidelengs for å lese prisene. På en treg mobilforbindelse kan det ta tid før noe vises i det hele tatt.

Søkemotorer som Google leser tekst. Er menyen et bilde eller en skannet PDF, finnes det ingen tekst å lese, og rettene og prisene blir usynlige i søk. Selv en PDF med ekte tekst ligger som et eget dokument på siden av nettsiden, og det gjør den langt svakere enn en vanlig menyside.

Ligger menyen bare i en leveringsapp, er den lett å lese der. Men gjesten som vil spise i lokalet, må inn i en bestillingsflate for levering for å se hva dere har. Det er også appen som bestemmer hvordan menyen ser ut.

En god nettmeny er ikke avansert. Den er vanlig tekst på en vanlig nettside, satt opp slik at den er lett å skumme på en liten skjerm. Dette er byggeklossene:

• Tekst, ikke bilde. Hver rett står som tekst på siden. Da kan gjesten forstørre skriften og oversette siden, og søkemotorer kan lese den.
• Pris ved hver rett. Skriv prisen i kroner rett ved navnet på retten. En meny uten priser får mange til å anta at det er dyrt.
• Størrelser og varianter. Finnes pizzaen i to størrelser, skriv begge med hver sin pris, for eksempel "liten 189 kr, stor 259 kr". Det samme gjelder burger med kylling eller vegetarbiff, og tillegg som ekstra ost.
• Korte beskrivelser. Én linje holder. "Tomatsaus, mozzarella og fersk basilikum" sier mer enn et avsnitt om stemningen.
• Merking av vegetar, vegansk og glutenfri. Bruk korte merker som V, VG og GF, og forklar dem øverst på siden. Gjester med spesielle behov leter etter nettopp dette.
• Allergener. Skriv allergenene ved hver rett, eller si tydelig hvor gjesten finner dem. Det sparer personalet for mange spørsmål i en travel servering.
• Når kjøkkenet stenger. Skriv kjøkkenets tider rett over menyen, ikke bare når døra er åpen. Har dere egen lunsjmeny, bør den ha sitt eget tidsrom.

Del menyen i tydelige grupper, som forretter, pizza, burgere, desserter og drikke. Legg gjerne korte lenker øverst som hopper rett til hver gruppe. Da slipper gjesten å skrolle forbi alt for å finne dessertene.

Merking er et sted der det er lett å skille seg ut. I Spisias første by merker 48 av 72 steder minst én rett som vegetar, vegansk, glutenfri eller lignende. Bare 17 steder nevner allergener i beskrivelsene av rettene.

Tenk deg et pizzasted med 25 pizzaer i to størrelser. Menyen ligger som en PDF lenket fra forsiden. Den ble laget for trykk for tre år siden, og noen av prisene er rettet med penn før den ble skannet på nytt.

På mobilen ser gjesten et lite A4-ark. Hun må zoome for å lese prisene, og hun finner ikke ut om det finnes glutenfri bunn. Når noen søker etter margherita i byen, har Google ingen tekst fra dette stedet å vise fram.

Pizzastedet legger menyen inn som tekst på en egen menyside. Hver pizza får navn, én linje med ingredienser og to priser. Vegetarpizzaene får merket V, glutenfri bunn står som et tillegg med egen pris, og øverst står det at kjøkkenet tar imot bestillinger til klokka 21.30.

Foto: cottonbro studio / Pexels

Nå kan gjesten lese hele menyen med tommelen. Rettene står som tekst som søkemotorer kan lese. En prisendring tar et par minutter, i stedet for en ny runde med trykking og skanning.

Gjestene sammenligner også. På Spisia kan de se alle pizzaene i Spisias første by, Bodø, side om side med pris. Der ser du også hvordan prisene på margherita fordeler seg mellom stedene: fra 119 til 288 kroner, med 199 kroner som midtpunkt. En gjest som er vant til slike oversikter, forventer å finne prisene raskt hos deg også.

En meny på nett er bare nyttig så lenge den stemmer. Gamle priser og retter som ikke finnes lenger, skaper skuffede gjester og diskusjoner ved kassa. Disse vanene gjør jobben enklere:

• Én hovedkilde. Bestem hvor menyen "bor", helst på egen nettside. Alle andre steder lenker dit eller kopierer derfra.
• Fast rutine ved hver endring. Lag en kort liste over alle steder menyen vises: nettsiden, Google-profilen, leveringsappene og andre oversikter. Gå gjennom hele listen hver gang noe endres.
• Dato på sesongmenyer. Skriv hvilken periode en sesongmeny gjelder. Ta den ned samme dag som den slutter.
• Fjern retter med en gang. En rett som er tatt av menyen, bør forsvinne fra nettet samme dag. Gjesten som kommer for akkurat den retten, blir ellers skuffet.
• En løsning dere kan rette selv. Kan bare én person med passord endre menyen, blir den fort gammel. Velg en løsning der den som setter prisene, også kan oppdatere nettet.

En god tommelfingerregel er å sjekke menyen på mobilen én gang i måneden. Les den som en gjest ville gjort, og rett det som skurrer.

Gjestene leter ikke bare ett sted. Noen går rett til nettsiden din, andre søker på Google eller i kartet. Noen bruker tjenester som samler mange spisesteder på ett sted.

• Egen nettside. Dette er hjemmet til menyen. Her bestemmer du selv, og her kan du lenke videre til bordbestilling og takeaway.
• Google. I bedriftsprofilen på Google kan du legge inn en lenke til menyen, og restauranter kan også legge inn retter og priser direkte. Sørg for at lenken går til menysiden, ikke til forsiden eller en gammel PDF.
• Leveringsapper. Leverer dere via Wolt eller Foodora, ligger menyen der også. Hold utvalget og prisene i takt med nettsiden.
• Spisia. Spisia viser alle spisestedene i en by med hele menyen og prisene. Gjesten sendes videre til stedet selv, enten det er telefon, egen nettside, bordbestilling, Wolt eller Foodora. Spisia tar ikke imot bestillinger eller betaling.

Spisia er vår egen tjeneste, levert av MedMalin AS, som også står bak Smartbyrå. Første by er Bodø, og flere kommer. Som spisested kan du logge inn gratis og rette menyen din på Spisia, bekrefte åpningstider og opplysninger, og se hvor mange som ser siden.

Vår anbefaling er enkel. Legg menyen som tekst på egen nettside først. Pek Google-profilen dit, og sørg deretter for at menyen er lik på de andre stedene gjestene finner dere.

De samme feilene går igjen hos mange serveringssteder:

Menyen finnes bare som PDF eller bilde. Den er tung på mobil og vanskelig å finne i søk. Legg den som tekst, og tilby gjerne PDF i tillegg for dem som vil skrive ut.

Lenken til menyen er gjemt. Ordet "Meny" bør stå i toppen av hver side. Gjesten skal aldri måtte lete etter den.

Ulike priser på ulike steder. Én pris på nettsiden, en annen på Google og en tredje i appen gir mistillit. Bruk én hovedkilde og oppdater resten derfra.

Ingen tider for kjøkkenet. Gjesten som kommer klokka 21 og får høre at kjøkkenet stengte klokka 20.30, kommer kanskje ikke tilbake. Skriv tidene rett over menyen.

Bare fantasinavn på rettene. "Nordlyset" sier ingenting om hva som er på tallerkenen. Behold gjerne navnet, men skriv hovedingrediensene under.

Vil du ikke bygge menysiden selv, kan du få den laget. Hos Smartbyrå designer, bygger og drifter vi nettside for restaurant for 799 kr/mnd + mva, uten etableringspris og uten bindingstid. Menyen legges inn som tekst med priser, ikke som PDF.

Du ser et ferdig forslag gratis før du bestemmer deg. Smartbyrå er også vår egen tjeneste. Se et gratis forslag til nettsiden