Hjemmeside til bedriften: Alle måtene å få en på — med ekte priser (2026)

Det finnes i praksis fem måter å få en hjemmeside på i Norge i dag. Prisene under er typiske spenn for en vanlig bedriftsside med noen få undersider — ikke nettbutikk eller spesialløsninger. Vi har sett på hva norske byråer, frilansere og tjenester faktisk oppgir i 2026, men husk at «typisk» betyr nettopp det: enkelttilbud kan ligge både over og under.

• Bygge selv med en hjemmesidebygger (Wix, Squarespace, One.com og lignende) — typisk 100–400 kroner i måneden. Du gjør alt selv.
• WordPress — selve systemet er gratis, men du betaler for webhotell (typisk 30–150 kroner i måneden) og ofte for maler og tillegg. Krever mest av deg teknisk.
• Frilanser — typisk 5 000–25 000 kroner som engangssum for å få siden laget. Drift og endringer kommer i tillegg.
• Byrå — typisk 30 000–100 000 kroner som engangssum, og godt over det for større prosjekter. Timepriser ligger gjerne på 800–2 000 kroner.
• Abonnement («hjemmeside som tjeneste») — typisk 300–800 kroner i måneden. Noen lager siden for deg og drifter den løpende, mot en fast månedspris i stedet for en stor engangssum.

I tillegg kommer to småkostnader uansett vei: et domene — altså adressen, som dinbedrift.no — koster typisk 100–200 kroner i året, og e-post på eget domene kommer ofte som et lite tillegg. Under går vi gjennom hver vei for seg, med det ingen selgere forteller deg: hva som er ulempen.

En hjemmesidebygger er en tjeneste der du setter sammen hjemmesiden selv i nettleseren, uten å kunne noe om teknikk. Du velger en ferdig mal, bytter ut tekst og bilder, og trykker publiser. Kjente navn er Wix, Squarespace og One.com — de fleste norske webhotell har også en innebygd bygger.

Typisk pris: 100–400 kroner i måneden, avhengig av tjeneste og pakke. Domene er ofte inkludert første året.

Fordelene er åpenbare: lav pris, ingen venting på andre, og du kan endre teksten selv når åpningstidene endres. For en liten bedrift som mest trenger å være synlig — med kontaktinfo, noen bilder og en beskrivelse av det du tilbyr — kan dette holde lenge.

Ulempene er like reelle. Det tar tid — regn med flere kvelder, gjerne en helg eller to, før siden ser ordentlig ut. Resultatet blir sjelden like gjennomarbeidet som når en fagperson har gjort jobben, og det synes ofte på detaljene: bilder i ulik stil, tekst som er litt for lang, en side som ser fin ut på PC men rotete ut på mobil. Og den største kostnaden står ikke på fakturaen: timene dine. Hvis du bruker 30 timer på å bygge og flikke, og timen din er verdt 700 kroner i bedriften, har «den billige» hjemmesiden i praksis kostet over 20 000 kroner.

Passer for deg som har mer tid enn penger, synes sånt er litt gøy, og ikke er avhengig av at hjemmesiden selger for deg — den skal bare finnes og se ryddig ut.

WordPress er verdens mest brukte system for hjemmesider, og selve programvaren koster ingenting. Det mange ikke vet før de er i gang, er at «gratis» gjelder bare selve systemet.

Typiske kostnader: Webhotell — plassen siden ligger på — koster typisk 30–150 kroner i måneden. En profesjonell mal (designpakke) koster gjerne 500–1 000 kroner som engangssum, og enkelte tillegg for skjemaer, sikkerhet eller søkemotoroptimalisering har egne abonnementer. Realistisk totalpris for gjør-det-selv med WordPress: 1 000–4 000 kroner i året.

Fordelen er frihet. WordPress kan bygges ut til nesten hva som helst, du eier alt selv, og du kan flytte siden til et annet webhotell når du vil. Tusenvis av norske bedrifter kjører på WordPress, og det er lett å finne folk som kan hjelpe.

Ulempen er at WordPress krever stell. Systemet og tilleggene må oppdateres jevnlig, ellers blir siden et lett bytte for hackere — utdaterte WordPress-sider er en klassiker i innbruddsstatistikken. Det er også merkbart mer teknisk enn en hjemmesidebygger: du skal velge webhotell, installere, velge mal og finne fram i et system laget for hele verden, ikke bare for deg.

Passer for deg som vil eie alt selv, har litt teknisk selvtillit — eller kjenner noen som har det — og vil ha muligheten til å bygge ut siden senere. Hvis du vil ha WordPress uten å drifte den selv, finnes det byråer som spesialiserer seg på nettopp det; da er du i praksis over i byrå- eller abonnementsprising.

En frilanser er en enkeltperson som lager hjemmesider som levebrød eller bierverv — ofte en designer eller utvikler som jobber for seg selv. Du finner dem via bekjente, lokale Facebook-grupper eller plattformer som kobler bedrifter og frilansere.

Typisk pris: 5 000–25 000 kroner som engangssum for en vanlig bedriftsside, avhengig av størrelse og hvor erfaren frilanseren er. Timeprisen ligger gjerne på 500–1 500 kroner.

Fordelen er at du får en fagperson til en brøkdel av byråpris. En dyktig frilanser lager en side som ser profesjonell ut, fungerer på mobil og er satt opp riktig for Google — ting som er lett å bomme på når man bygger selv.

Ulempene handler mest om sårbarhet og etterlivet. Frilanseren er én person: blir vedkommende syk, opptatt eller skifter beite, står du uten support. Spør derfor alltid om tre ting før du signerer: Hvem eier siden og domenet etterpå? (Svaret skal være: du.) Hva koster endringer senere? Og hva skjer hvis frilanseren slutter — får du alt utlevert? Mange bedrifter har en hjemmeside de ikke tør røre fordi «han som lagde den» forsvant for tre år siden.

Passer for deg som vil ha et profesjonelt resultat uten byråbudsjett, og som er komfortabel med å ta litt ansvar for drift og oppfølging selv — eller avtale det tydelig på forhånd.

Et byrå er et firma med flere ansatte — designere, utviklere, tekstforfattere — som lager hjemmesider som fag. Her kjøper du ikke bare en side, men en prosess: oppstartsmøte, utkast, runder med tilbakemeldinger og et gjennomarbeidet resultat.

Typisk pris: 30 000–100 000 kroner som engangssum for en bedriftsside. Enkle malbaserte sider kan starte rundt 15 000 kroner, mens skreddersøm med spesialfunksjoner fort passerer 100 000. Timeprisene ligger typisk på 800–2 000 kroner, og mange byråer tar i tillegg en månedlig sum for drift og vedlikehold — gjerne 500–2 000 kroner.

Fordelen er kvalitet og trygghet. Et godt byrå tenker på ting du ikke visste at du burde tenke på: hvordan siden skal få kunder til å ta kontakt, hva som skal stå øverst, hvordan den finner deg på Google. Det er også et firma med flere folk — du er ikke avhengig av én person.

Ulempene: prisen, åpenbart, men også tempoet. Et byråprosjekt tar gjerne én til tre måneder fra oppstart til lansering. Og en dyr side blir ikke automatisk en god investering: en håndverksbedrift med fulle ordrebøker fra anbefalinger har sjelden igjen for å bruke 80 000 kroner på hjemmesiden.

Passer for deg som henter en vesentlig del av kundene via nettet, konkurrerer i et marked der førsteinntrykket avgjør, eller trenger noe mer enn en standard side. Da kan byråprisen være vel anvendte penger. For bedrifter der hjemmesiden mest er et digitalt visittkort, er det som regel å skyte spurv med kanon.

Den femte veien er blitt vanligere de siste årene: hjemmeside som abonnement. I stedet for en stor engangssum betaler du en fast månedspris, og leverandøren lager siden for deg og holder den i drift — oppdateringer, sikkerhet og teknisk stell er deres jobb, ikke din.

Typisk pris: 300–800 kroner i måneden, ofte uten oppstartskostnad eller med en mindre etableringssum. Ett eksempel i den rimelige enden er Smartbyrå, som lager og drifter hjemmesiden for 299 kroner i måneden pluss mva. Andre leverandører ligger gjerne noe høyere og inkluderer mer eller mindre i pakken.

Fordelen er forutsigbarhet og at du slipper hele jobben. Du får en fagperson-laget side uten å binde opp 30 000–100 000 kroner, og når noe skal endres, sender du en melding i stedet for å logge inn og fikle selv. For en ny bedrift med stram likviditet er en lav månedspris ofte lettere å svelge enn en stor faktura.

Ulempene må du også kjenne: Over mange år kan summen av månedsbeløp ta igjen en engangspris — 500 kroner i måneden er 30 000 kroner på fem år, men da har du også hatt drift, vedlikehold og endringer inkludert hele veien, noe engangskjøpet ikke gir. Viktigere er spørsmålene du bør stille før du signerer: Hva skjer med siden hvis du sier opp? Eier du domenet selv? (Det skal du.) Er det bindingstid? Hva er inkludert av endringer per måned? Seriøse leverandører svarer greit på alt dette — nøl med dem som ikke gjør det.

Passer for deg som vil ha en ordentlig hjemmeside uten å bruke egen tid eller en stor engangssum, og som setter pris på at noen andre har ansvaret for at den virker.

Uansett hvilken vei du velger, er det noen kostnader som har en tendens til å dukke opp etterpå. Ta dem med i regnestykket fra start:

• Domenet — adressen din, som dinbedrift.no — koster typisk 100–200 kroner i året. Pass på at det registreres i ditt navn eller bedriftens navn, ikke leverandørens. Dette er det viktigste enkeltpunktet i hele artikkelen: den som står som eier av domenet, kontrollerer adressen din.
• E-post på eget domene — altså post@dinbedrift.no i stedet for en Gmail-adresse. Koster typisk 30–150 kroner i måneden per bruker, og er verdt hver krone for troverdigheten.
• Tekst og bilder. De fleste tilbud forutsetter at du leverer innholdet selv. Skal noen skrive teksten eller ta bilder for deg, koster det ekstra — gjerne flere tusen kroner.
• Endringer etter lansering. «Kan du bare bytte det bildet?» er gratis når du bygger selv eller har abonnement med endringer inkludert, men faktureres per time hos frilanser og byrå.
• Vedlikehold. Særlig aktuelt for WordPress: noen må oppdatere og passe på siden. Enten bruker du egne timer, eller du betaler noen 200–1 000 kroner i måneden for det.

Et godt kontrollspørsmål til enhver leverandør: «Hva betaler jeg totalt de tre første årene, alt inkludert?» Da blir en engangssum på 20 000 og et abonnement til 500 i måneden plutselig sammenlignbare størrelser — og du ser fort hvem som har gjemt kostnader i småskriften.

Det finnes ikke ett riktig svar, men det finnes et riktig svar for deg. Tre spørsmål tar deg mesteparten av veien:

1. Hvor viktig er hjemmesiden for salget? Hvis kundene finner deg via Google og sammenligner deg med konkurrenter på nettet, er hjemmesiden en selger — da lønner det seg å bruke fagfolk (frilanser, byrå eller abonnement). Hvis kundene kommer via anbefalinger og hjemmesiden mest skal bekrefte at du finnes, holder en enkel, ryddig side uansett hvem som lager den.

2. Hva har du mest av — tid eller penger? Mye tid, lite penger: bygg selv. Lite tid, noe penger: abonnement eller frilanser. Lite tid, romslig budsjett og høye krav: byrå.

3. Hvem skal passe på siden om to år? En hjemmeside er ferskvare. Åpningstider endres, folk slutter, tilbud kommer og går. Velg en løsning der det er realistisk at siden faktisk blir holdt ved like — en side med tre år gammel informasjon gjør mer skade enn ingen side.

En siste trøst: valget er ikke evig. Mange starter enkelt — bygger selv eller tar et rimelig abonnement — og oppgraderer til frilanser eller byrå den dagen bedriften og budsjettet har vokst. Det du bør få riktig fra dag én, er eierskapet til domenet og at siden ser ryddig ut på mobil. Resten kan forbedres underveis.