Nyregistrert AS: Sjekklisten for de første 30 dagene (2026)

De tre første punktene er kjedelige, raske og viktigst. Ta dem første uken, så slipper du at de biter deg senere.

1. Få bedriftskontoen i vanlig drift. Du opprettet en konto for aksjekapitalen da selskapet ble stiftet — nå skal den (eller en ny driftskonto i samme bank) bli selskapets faste konto. Sjekk gebyrer og at banken tilbyr integrasjon mot regnskapsprogrammet du vurderer; automatisk bankavstemming sparer deg for timer hver måned. Og en regel som aldri skal brytes: private penger og selskapets penger holdes adskilt. Alltid. Et AS er en egen juridisk person, og sammenblanding er både regnskapskaos og i verste fall ulovlig lån fra selskapet.

2. Sett opp varslinger i Altinn. Selskapet har nå sin egen digitale postkasse i Altinn, og det er dit Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og andre etater sender post. Logg inn, legg inn e-postadresse og mobilnummer under varslingsinnstillingene for selskapet, og sjekk at riktige personer har roller og tilganger. En oversett frist i Altinn er den vanligste måten nye AS pådrar seg gebyrer på — og «jeg så ikke meldingen» hjelper ikke.

3. Opprett aksjeeierboken. Alle aksjeselskaper plikter etter aksjeloven å føre en aksjeeierbok fra stiftelsen — en oversikt over hvem som eier aksjene, med navn, adresse, antall aksjer og eventuelle endringer over tid. Det høres formelt ut, men kan være et enkelt dokument eller regneark, eventuelt en digital tjeneste. Er du eneste eier, tar det ti minutter. Poenget er at den finnes, er oppdatert og kan vises fram — den etterspørres ved banklån, investorer og salg av selskapet. Husk også at selskapet hvert år skal levere aksjonærregisteroppgaven til Skatteetaten med frist 31. januar; med aksjeeierboken i orden er den unnagjort på minutter.

Et AS har bokføringsplikt og regnskapsplikt fra første bilag, og skal levere årsregnskap. Det er ingen grunn til panikk — men det er all grunn til å velge løsning nå, mens bilagsbunken består av tre kvitteringer og ikke tre hundre.

Du har tre veier:

• Gjøre det selv i et regnskapsprogram. Fiken og Conta er de vanligste for små, nye AS; Tripletex er favoritten når du har ansatte, mange bilag eller vekstplaner. Regn med noen hundrelapper i måneden. Passer når økonomien er enkel og du er villig til å lære det grunnleggende.
• Regnskapsfører til alt. Koster typisk fra rundt tusenlappen i måneden og oppover for et lite AS, avhengig av bilagsmengde. Passer når tiden din er mer verdt i drift og salg enn i bilagsføring.
• Delt løsning — den vanligste i praksis: du fører selv løpende i et skyprogram, regnskapsfører tar årsoppgjør, skattemelding og de vanskelige spørsmålene. Da får du lav månedskostnad og en fagperson i ryggen.

To ting til: De fleste små AS kan velge bort revisor — fravalg av revisjon er tillatt så lenge selskapet er under tersklene i loven (blant annet driftsinntekter under rundt sju millioner kroner), og gjøres gjerne allerede ved stiftelsen. Og uansett løsning: sett av penger til skatt fra første overskudd. Selskapsskatten er 22 prosent, og den kommer som betalingskrav året etter — en egen skattebufferkonto i nettbanken er den enkleste forsikringen mot en sur vår.

Forsikring er lett å skyve på når alt er nytt. Ett punkt kan du ikke skyve på:

Yrkesskadeforsikring er lovpålagt hvis selskapet har ansatte. Yrkesskadeforsikringsloven krever at alle arbeidsgivere tegner yrkesskadeforsikring for sine ansatte — den dekker skader og sykdom ansatte pådrar seg i arbeid, og gjelder fra første ansatte, også deltid. Merk deg en detalj som overrasker mange: tar du ut lønn fra ditt eget AS, er du selv ansatt i selskapet — og da gjelder kravet også deg. Forsikringen koster typisk fra noen få tusenlapper i året for et lite selskap og tegnes hos vanlige forsikringsselskaper.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er også lovpålagt for arbeidsgivere med ansatte, som hovedregel med minst to prosent pensjonssparing av lønn. Fristen for å opprette avtale er kort etter at du har ansatte, så ta det samtidig med yrkesskadeforsikringen.

Vurder i tillegg:

• Ansvarsforsikring — dekker krav mot selskapet hvis noe du leverer påfører andre skade eller tap. Typisk 1 500–5 000 kroner i året, og ofte et krav fra større kunder for i det hele tatt å få oppdraget.
• Styreansvarsforsikring — styremedlemmer (også deg selv i eget AS) kan holdes personlig ansvarlige for styrefeil. Mest aktuelt når det er flere eiere, ansatte eller reell risiko i driften.

Er du alene i selskapet og tar ikke ut lønn ennå, er det lite som haster — men sett en påminnelse på deg selv: den dagen første lønnskjøring skjer, skal yrkesskadeforsikring og OTP være på plass.

Har selskapet mer enn én aksjonær, er dette det viktigste punktet på hele listen — og det med kortest holdbarhet. En aksjonæravtale er en privat avtale mellom eierne som regulerer det vedtektene og aksjeloven ikke sier noe om:

• Hva skjer hvis en av dere vil ut? Forkjøpsrett, hvordan aksjene verdsettes, og hvor lenge de andre har på seg.
• Hva skjer hvis en av dere slutter å bidra? Såkalte «good leaver / bad leaver»-bestemmelser — hva du får med deg hvis du går etter ett år kontra fem.
• Utbytte eller vekst? Skal overskudd tas ut eller pløyes tilbake i selskapet?
• Hvem bestemmer hva? Hvilke beslutninger krever enighet, og hva kan flertallet avgjøre alene?
• Dødsfall, samlivsbrudd, konkurs hos en aksjonær — hvor havner aksjene da?

Grunnen til å gjøre det nå, i måned én, er enkel: i dag er dere enige, optimistiske og rimelige. Det er den eneste tilstanden det går an å forhandle en balansert avtale i. Den dagen en av dere faktisk vil ut, er det for sent å bli enige om spillereglene.

En enkel avtale kan settes opp fra maler og koster lite; en time eller to med advokat for å tilpasse den er vel anvendte penger når flere eiere og reelle verdier er involvert. Er du eneste aksjonær, kan du hoppe over dette punktet med god samvittighet.

Et nyregistrert AS er ikke automatisk registrert for merverdiavgift, og skal ikke kreve inn mva før det er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Regelen er slik: plikten til å registrere seg inntrer når avgiftspliktig omsetning passerer 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder. Merk at det er en rullerende tolvmånedersperiode, ikke kalenderåret — og grensen gjelder omsetning (det du fakturerer), ikke overskudd. For de fleste aktive selskaper skjer det fort: to–tre vanlige fakturaer kan være nok.

Slik gjør du det i praksis:

• Følg med på summen. Regnskapsprogrammet varsler deg gjerne når du nærmer deg grensen.
• Fakturaen som passerer grensen, utløser plikten. Registrer selskapet i Merverdiavgiftsregisteret via Skatteetaten/Altinn — det gjøres digitalt, og du legger ved dokumentasjon på omsetningen.
• Etter registrering legger du 25 prosent mva på fakturaene dine (enkelte bransjer har reduserte satser eller unntak), og du får samtidig fradrag for mva på det selskapet kjøper inn. Mva-meldingen leveres normalt annenhver måned.
• Før registrering fakturerer du uten mva — og skal heller ikke skrive «mva» på fakturaen.

Vet du allerede nå at du kommer over grensen raskt, kan du i noen tilfeller søke om forhåndsregistrering, for eksempel ved store innkjøp i oppstarten der mva-fradraget monner. Snakk med regnskapsføreren om timingen — det er et regnestykke, ikke en trosbekjennelse. Det eneste som er galt, er å fortsette å fakturere uten mva lenge etter at grensen er passert; det ender med etterberegning og unødvendig kluss.

Innimellom det formelle bør fire digitale ting på plass i løpet av den første måneden — de koster lite og gjør selskapet synlig og troverdig:

1. Registrer domenet — altså selskapetditt.no. Det koster typisk 100–200 kroner i året, og du bør sikre det nå selv om nettsiden ikke er klar: gode navn blir tatt. Registrer det på selskapet, ikke på deg privat eller på en leverandør.

2. E-post på eget domene. post@selskapetditt.no i stedet for selskapetditt@gmail.com er den billigste troverdighetsoppgraderingen som finnes — kunder, banker og leverandører merker forskjellen. Google Workspace og Microsoft 365 er de vanligste løsningene, typisk fra under hundrelappen i måneden per bruker.

3. En enkel nettside. Den trenger ikke være stor: hva selskapet gjør, hvem det er for, og hvordan man tar kontakt. Veiene dit spenner fra å bygge selv med en nettsidebygger, via frilanser og byrå, til abonnementstjenester der noen lager og drifter siden for en fast månedspris (for eksempel Smartbyrå til 299 kroner måneden pluss mva). Poenget i måned én er ikke perfeksjon — det er at folk som googler selskapsnavnet finner noe ordentlig.

4. Google Bedriftsprofil. Gratis, tar en halvtime, og er ofte det første kundene ser: profilen med kart, åpningstider og omtaler i Google-søket. Opprett profilen, verifiser selskapet og fyll ut alt — for lokale tjenester gir dette ofte mer synlighet enn nettsiden den første tiden.

5. Fakturaløsning. Teknisk sett en del av regnskapspunktet — programmer som Fiken, Conta og Tripletex har fakturering innebygd — men verdt sin egen linje: fakturaen skal inneholde organisasjonsnummer, og hvis selskapet er registrert i Foretaksregisteret, skal «Foretaksregisteret» stå på den. Sjekk også om kundene dine krever EHF (elektronisk faktura) — det gjør stadig flere, og offentlige kunder krever det alltid.

Her er alt samlet, i fornuftig rekkefølge. Uke-inndelingen er veiledende — det viktige er at alt er på plass innen utgangen av måned én.

Uke 1 — det formelle:

1. Bedriftskonto i vanlig drift, privat og selskap strengt adskilt.
2. Varslinger og roller satt opp i Altinn.
3. Aksjeeierbok opprettet (og notat om aksjonærregisteroppgaven, frist 31. januar).

Uke 2 — penger og risiko:

1. Regnskapsløsning valgt: program, regnskapsfører eller delt.
2. Skattebufferkonto opprettet — fast andel av overskudd settes av.
3. Forsikringer: yrkesskadeforsikring og OTP hvis (og fra den dagen) selskapet har ansatte — husk at det inkluderer deg selv når du tar ut lønn. Ansvarsforsikring vurdert.

Uke 3 — avtaler og synlighet:

1. Aksjonæravtale signert hvis dere er flere eiere.
2. Domene registrert på selskapet, e-post på eget domene i drift.
3. Enkel nettside publisert eller bestilt.

Uke 4 — salgsklart:

1. Google Bedriftsprofil opprettet og verifisert.
2. Fakturaløsning testet — riktig innhold på fakturaen, EHF avklart.
3. Mva-status avklart: under 50 000-grensen fakturerer du uten mva og følger med på summen; nær grensen forbereder du registrering.

Når disse tolv punktene er huket av, er selskapet ryddig, forsikret, synlig og klart til å fakturere — og du kan bruke resten av energien der den hører hjemme: på å skaffe og levere til kunder.